Onsdag 2. mai satte vi i gang. Jeg,Martin,Andrea og Emilie pakket sekken og tok turen fra Båthavna til biblioteket. På veien snakket vi om hvor langt barna i Afrika måtte gå for å finne vann. Vel framme fant vi bøker om hvordan skolene i Afrika er og hvordan de bor der. Vi spiste brødskivene våre mens vi filosoferte over hva barna i Afrika spiste..Martin kunne informere om at vi ikke har møkkete vann.


Fredagen etterpå gikk vi på møterommet og fant videoer fra Afrika på youtoube. Vi fikk svar på hva de spiser der og at det er veldig varmt der.
Synes det er veldig interessant å høre hvor mye barna får med seg og hva de kan i en alder av 3 år, og veien videre for vann tar vi fatt på med engasjement og stor nysgjerrighet.
Lek og læring hånd i hånd
Stor og liten knytter bånd
Helt til Afrika skal vi gå,
så barna der rent vann skal få!


I tillegg til dette har jeg regelmessig veiledning med Karina, styrer i Båthavna. Denne uka hadde vi to timer der vi satte opp en plan for utviklingsoppgaven framover og fått ordnet på bloggen. Heretter bestemte vi oss for og ha fast veiledning hver 14. dag. Tusen takk Karina! Med din hjelp skal jeg nå mitt mål og klare eksamen i september :))

Plan for utviklingsprosjektet denne våren

UTVIKLINGSPROSJEKT KRISTIN

Uke	Dag	Dag
18	Onsdag Tur til biblioteket	Fredag Vi ser på film og leser bøker
19	Torsdag Vi ser på kartet og leser bøker
20	Mandag Vitensenteret
21	Tirsdag Vi leker med vann	Torsdag Vi leker med vann
22	Onsdag Vi koker ris	Fredag Vi snakker om hvordan andre barn har det og hvordan vi kan hjelpe (tegner)
23	Onsdag Vi går tur til Mjøsa	Torsdag Oppsummering

Kaptein Sabeltann!

Det var februar og karneval i barnehagen. Anders (3 år), Emil (2,5 år) og Milla (2 år) har lenge vist stor interesse for sjørøvere. I samlingstund denne dagen bestemte jeg meg for å ta dem med på en reise over de sju hav. Jeg hadde tatt på meg fin drakt og sko med gull på. Med lang,svart parykk og hvitmalt ansikt ble jeg selveste Kaptein Sabeltann. Seks par forventningsfulle øyne så på meg med stjerner i blikket. Vi hadde fått besøk av Kongen på havet! Selveste Sabeltann hadde funnet et skattekart nedi båthavna og lurte på om barna kunne hjelpe han med å finne skatten,som i følge kartet skulle være gjemt inne i barnehagen! Ivrig satte vi i gang.Vi måtte telle ti skritt til venstre,deretter fem til høyre. En, to ,tre, fire, fem,åtte hylte Anders og løp av gårde. Sammen leita vi over hele barnehagen. Vi måtte krabbe under stoler,over bord,inni speilhuset og kjøre båt over til en øde øy. Der møtte vi apekatter,elefanter og slanger. Vi listet oss forbi en stor,farlig løve! Tilslutt fant vi skatten, et stort skrin fullt av smykker! Nå er skatten vår, ropte Anders! Nå kan vi ta det rolig de neste hundre år, sang vi! Vi tok en seiersdans, og mens hiv og hoi dundret fra cd spilleren,hoppet og danset vi,tok på oss smykkene og kastet skatten opp i lufta!                    


På vei hjem den ettermiddagen ble jeg sittende å reflektere over samlingstunda. Ved å tørre være en lekende voksen, finne barnet i meg selv igjen, være Sabeltann dette øyeblikket,. ga jeg barna en stund fylt med lek,læring og danning tatt ut fra deres interesse.  Sammen levde vi oss inn i en eventyrverden og i en halvtime, en helt vanlig torsdag var vi sjørøvere på tokt!

Rammeplanen sier:
-Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek,og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
-Barnehagen skal gi barn muligheter for lek,utfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

-Barna skal få utfolde skaperglede,undring og utforskertrang.De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
-Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser,kunnskaper og ferdigheter.
-Gjennom lek, eksperimenter og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
-Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.


Fennefoss og Jansen siterer Berit Bae slik i Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger:
-Anerkjennelse er forankret i prinsippet om gjensidig likeverd mellom mennesker.Gjensidig likeverd er en relasjon hvor partene henvender seg til hverandre som subjekter,med respekt for hverandres opplevelser og intensjoner.Det handler om å forholde seg til individers indre opplevelseverden,prøve å forstå hvordan en opplevelse kan ha mening for den det gjelder,uavhengig av hvordan den oppfattes av andre.
-Medlæring viser til det at som pedagog overføres verdier gjennom den måten man er og kommuniserer på, og ikke bare gjennom de artikulerte intensjoner, mål, undervisningopplegg osv.                                                                                                                                                                              

utviklingsprosjekt

Barnehagen har et prosjekt som heter walking for water.Jeg vil ta med de fire eldste barna og gå dypere inn i dette. Jeg vil lære mer om organisering av smågrupper og legge opp til aktiviteter.For barna ønsker jeg at de skal lære mer om at barn i andre land ikke har det så bra som vi, og at vi kan hjelpe dem. Vi skal se forskjellen på reint og møkkete vann, se på kartet om hvor Afrika er og snakke om forskjellene mellom oss og de.

praksisfortelling

Vi har akkurat spist frukt på ettermiddagen i barnehagen, og skal til med bleieskift. Trine leker med babyen sin som har på seg en lilla kjole. ”Babyen ikke ha på kjolen”, sier Trine. ”Ha på rosa”. Hun holder dokka opp til meg, og vil ha hjelp til å kle av den. Jeg tar av kjolen, og Trine går inn på badet og klatrer opp på doen ved siden av stellebordet. ”Ikke bæsj?”, sier Trine. ”Nei jeg tror ikke den har bæsja”, svarer jeg. ”Skal jeg hente en ny bleie til babyen?”, spør jeg. ”Ja”, sier Trine. Når jeg kommer tilbake har Trine funnet en våt klut som hun vasker babyen med. Den får en grundig vask både i ansikt, hode og kropp. Etterpå vil Trine ha på bleia. Med litt hjelp klarer Trine å feste bleia, og hun er fornøyd. ”Ha på den”, sier Trine og holder opp den rosa dressen til meg. Jeg hjelper til med å kle på dokka, og Trine klatrer ned igjen, og fortsetter med dokkeleken.

Kristin feb 2012


Egne refleksjoner: Trine har dukker som sin store interesse. Ved hvert bleieskift ville hun være med og skifte bleie på dukkene. Trine ble tatt på alvor og ble sett for det hun likte godt.

Studie for assistenter.Jeg dro lenge på det..Hvorfor?Hva var vitsen? Ikke kommer vi til å få noe bedre lønn,ikke noen ny tittel,hadde jeg tid? En snøtung novemberdag tok jeg allikevel turen opp til Høgskolen på Lillehammer.Litt forsinka,litt usikker og veldig spent..Satte meg ned og tenkte vel noe sånn som at dette ville bli veldig kjedelig,men hvor feil kan man ta!!Så mange hyggelige mennesker og inspirerende lærere! Pc fikk vi til og med:) Et innlegg handlet om assistentenes rolle.Jeg ble stolt av jobben min,stolt av å være assistent.Hvor viktig vi er for barna i barnehagen,for hverdagen deres!Der og da bestemte jeg meg for og ta eksamen.Gleder meg til neste samling.g